Gratis kjernetid i barnehage i Oslo Rapport 4: Oppfølging av barna på 10. trinn |
| Forfattere: Drange, Nina |
| Publisert: 2023 |
| Sammendrag: This report is the fourth and final follow-up report in a longitudinal study that Statistics Norway is conducting for the Norwegian Directorate of Education. The starting point is a project that provided free half-day child care in certain city districts in Oslo from 2006 and 2007. The goal of the policy was to increase child care enrollment of children from immigrant families, contribute to socialization and better Norwegian skills, strengthen the competence of child care staff in multicultural pedagogy and language stimulation, and contribute to improving the contact between parents and the child care center. In three previous reports, we have studied effects on National tests in third, fifth, and eighth grade. In all of these reports, we found a positive effect of the free child care policy on reading mastery, with particularly large effects in subgroups of children from low-income families. Children in districts with and without free child care are different, and a comparison that does not take these differences into account will not provide a trustworthy estimate of the effect. To adjust for such differences, the findings are based on analyzes in which I compare the results of cohorts of children before and after the offer of free child care was introduced in a difference-in-difference model that also takes into account before and after results in city districts without the policy in place. The difference-in-difference estimates show that there is no difference in school results at the end of compulsory school for children that did and did not get an offer of free child care. This is true both for children with and without immigrant background. In previous reports, we have found a stronger effect for children from families where the mother does not work and from low-income families. We do not find similar heterogeneous results for end-of-compulsory school grades, neither across families where the mother does not work nor in low-income families. There may be several reasons why the findings in this report differ from the three previous reports. Perhaps there is a strong emphasis on equalizing differences between students in the last years of compulsory school. Perhaps it is difficult to detect small differences in compulsory school grades. From previous analyzes of national tests, the effect on reading mastery has been the most robust. This variable indicates whether the children score above the lowest level of reading mastery. There is no such variable on the compulsory school diploma, and it is therefore difficult to perform comparable analyses. It is not uncommon in the literature on effects of early childhood interventions to see that they become weaker over time (see an overview and discussion of the phenomenon in Bailey et al. 2020). Some studies also find that the cognitive effects of early childhood interventions can become weaker and disappear, only to reappear as a higher probability of completing education or having better impulse control as adults (see, e.g., Campbell et al., 2014; Heckman, 2006; Schweinhart et al., 2005). Whether the latter can apply to the children who were offered free child care in Oslo will only become meaningful to study in a few years when those who were affected by the policy complete upper secondary school and proceed to study and enter working life. |
| Denne rapporten er den fjerde og siste oppfølgingsrapporten i en longitudinell studie som Statistisk sentralbyrå gjennomfører for Utdanningsdirektoratet. Utgangpunktet er et forsøk med gratis kjernetid i barnehage som ble igangsatt i Oslo i 2006. Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage, bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn, styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre. I tre tidligere rapporter har vi studert effekter på resultatene på 3., 5. og 8. trinn. I samtlige av disse rapportene fant vi en positiv effekt av tilbudet om gratis kjernetid på lesemestring, med særlig store effekter i undergrupper av barn fra lavinntektsfamilier. Barn i bydeler med og uten gratis kjernetid er forskjellige, og en sammenligning som ikke tar hensyn til disse forskjellene vil ikke kommer fram til effekten av tiltaket. Funnene i denne rapporten er derfor basert på analyser der jeg sammenligner barnekohorters resultater ved avgang fra grunnskolen før og etter at tilbudet om gratis kjernetid ble innført i en forskjell-i-forskjell-modell som også tar hensyn til før- og etter-resultater i bydeler uten tilbud. Forskjell-i-forskjell-estimatene viser at det ikke er noen forskjell i skoleresultater når barna går ut av grunnskolen. Det er heller ingen tegn til effekt for barn fra familier uten innvandrerbakgrunn. I tidligere rapporter har vi funnet en tendens til en sterkere effekt for barn fra familier der mor ikke jobber og fra lavinntektsfamilier. For grunnskoleresultater er det ikke slike ulike effekter, verken på tvers av kjønn, mors arbeidsmarkedstilknytning eller mors utdanning. Det er heller ikke større effekter for barn i lavinntektsfamilier når vi ser på avgangskarakterer i grunnskolen. Det kan være flere grunner til at funnene i denne rapporten skiller seg fra de tre tidligere rapportene. Kanskje er det stort trykk på å utjevne forskjeller mellom elever de siste årene i grunnskolen. Kanskje er det vanskeligere å plukke opp små forskjeller i grunnskolekarakterene. Fra tidligere analyser av nasjonale prøver har effekten på lesemestring vært den mest robuste. Denne plukker opp hvorvidt barna scorer over det laveste nivået av mestring. En slik variabel finnes ikke på grunnskolevitnemålet, og det er dermed vanskelig å gjøre helt sammenlignbare analyser. I alle tilfeller ser det ut til at effekten er borte etter ti års grunnskole. Det er ikke uvanlig i litteraturen som omhandler effekter av ulike intervensjoner i barndommen at de over tid blir svakere (se en oversikt og diskusjon av fenomenet i Bailey m. fl., 2020). Noen studier finner også at kognitive effekter av ulike intervensjoner i barndommen kan bli svakere og forsvinne, for så å dukke opp igjen som en høyere sannsynlighet for å fullføre utdanning eller ha bedre impulskontroll som voksne (e.g., Campbell et al., 2014; Heckman, 2006; Schweinhart et al., 2005). Hvorvidt det siste kan gjelde for barna som fikk tilbud om gratis kjernetid vil vi først kunne studere om noen år når de som fikk tilbudet er blitt gamle nok til å fullføre videregående skole og skal studere eller starte i arbeidslivet. |
| ISBN: 978-82-587-1863-2 |
| Referanse: Drange, Nina, 2023, «Gratis kjernetid i barnehage i Oslo Rapport 4: Oppfølging av barna pÃ¥ 10. trinn», Andre skrifter, SSB rapport 2023/44 |
| Les fulltekstversjonen av artikkelen |
| Familie Immigrasjon Offentlige tjenester |
