Når forskning testes på nytt

13.04.2026

Hvor robust er egentlig forskningen? Spørsmål om pålitelighet og etterprøvbarhet har fått økt oppmerksomhet de seneste årene. I et nylig nummer av Nature deltar forskere fra Frischsenteret i to store studier som belyser disse temaene.

I studien “Computational Reproducibility and Robustness of Empirical Economics and Political Science Research Between 2022 and 2023” har Ole Røgeberg og Andreas Kotsadam, sammen med over 300 forskere, undersøkt hvorvidt publiserte resultater lar seg reprodusere. Forskerne har gjenskapt analyser fra et stort antall studier basert på tilgjengelige data og dokumentasjon.

Resultatene viser at mange funn lar seg reprodusere, men at manglende data og varierende dokumentasjonspraksis kan skape utfordringer. Studien belyser betydningen av økt transparens og bedre standarder for datadeling i forskning.

I “Estimating the Analytic Robustness of Social and Behavioural Sciences” deltar Øystein Hernæs i et internasjonalt samarbeid med over 400 forskere som undersøker hvordan analytiske valg kan påvirke forskningsresultater.

Resultatene viser at konklusjoner i enkelte tilfeller kan variere betydelig avhengig av metodevalg. Samtidig understrekes det at denne variasjonen ikke nødvendigvis svekker forskningen, men heller gir innsikt i hvor følsomme analyser kan være for ulike metodiske tilnærminger. Studien bidrar dermed til økt forståelse av hva som kjennetegner robust og etterprøvbar samfunnsvitenskapelig forskning.

Hernæs har med tre medforfattere skrevet en kronikk om studien på forskersonen.no. Les hele kronikken her (ekstern lenke).