Sysselsetting

Tydelig effekt av pensjonsreformen i offentlig sektor

27.08.2026

Fra januar 2025 ble AFP-ordningen i offentlig sektor lagt om. Den viktigste endringen er at ansatte født i 1963 mottar en livsvarig AFP som kan kombineres med annen pensjon og de kan jobbe sÃ¥ mye de vil uten at pensjonen blir endret. For ansatte født i 1962 eller tidligere forblir AFP en tidligpensjon (mellom 62 og 67 Ã¥r) som avkortes forholdsmessig dersom man har arbeidsinntekt over et lavt Ã¥rlig minstebeløp («toleransebeløp»). Omleggingen gjør det mer lønnsomt Ã¥ fortsette i arbeid, og skal stimulere til høyere yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere.

Forskerne Øystein Hernæs, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed og Tao Zhang ved Frischsenteret har analysert effekten av reformen på arbeidstid og lønn ved bruk av registerdata fra plattformen microdata.no.

Studien bygger på en forhåndsregistrert analyseplan (ekstern lenke) og utnytter nær sanntidsdata, noe som gjør det mulig å analysere reformeffekter nærmest idet de oppstår. Analysen omfatter ansatte i offentlig sektor som ved fylte 61 år var i minst 20 % stilling og hadde hatt minst 1 G i yrkesinntekt i minst 7 av de 9 siste årene.

Oppdaterte resultater 27. august 2026

Figuren over viser utviklingen i andel i jobb, arbeidstid og lønnsinntekt for offentlig ansatte født i januar 1962 (gammel AFP) og januar 1963 (ny AFP).
Vi har også analysert alle fødselskullene januar-juli, født i 1962 og 1963, der vi ser spesielt på endringen fra tiden før fylte 62 år til de første månedene etter. Resultatene viser tydelige reformeffekter for alle fødselsmånedskull etter fylte 62 år:

• Reformen økte andelen i jobb med om lag 4 prosentpoeng den første mÃ¥neden etter fylte 62 Ã¥r, i gjennomsnitt over alle fødselskullene.
• Arbeidstiden økte som følge av reformen med mellom 0,9 og 2,0 timer per uke den første mÃ¥neden, i gjennomsnitt om lag 1,5 timer. Effekten er klart positiv for alle de tolv fødselskullene.
• NÃ¥r vi følger januarkullet gjennom det første Ã¥ret, øker reformeffektene noe med alderen: estimatet for arbeidstid vokser fra vel to timer per uke den første mÃ¥neden til nesten tre timer mot slutten av Ã¥ret.
• For lønnsinntekt er effekten i gjennomsnitt om lag 2 000 kroner per mÃ¥ned (mÃ¥lt i 2024-kroner), eller om lag 4 prosent. Effekten varierer mer mellom fødselskullene og er mer usikker enn for arbeidstid.
• Resultatene etter sektor og kjønn viser sterkest respons pÃ¥ arbeidstid i kommunal sektor, for bÃ¥de kvinner og menn, og noe svakere i statlig sektor. For lønnsinntekt er estimatet størst for kvinner i statlig sektor.