Nederlag for rusreform? |
| Forfattere: Holst, Cathrine, Willy Pedersen, Ole Røgeberg |
| Publisert: 2023 |
| Sammendrag: The drug reform committee established in 2018 by the Solberg government recommended decriminalizing drug use. We place the reform proposal in a historical context with an emphasis on the use of research-based knowledge. Data are the consultation statements (N = 247). Norwegian drug policy reflects a vision where health and criminal justice would co-operate harmoniously. Since the 1970s, social science researchers have warned against disproportional police responses and stigmatization. These concerns were largely ignored, but became politically relevant with the emergence of drug user organizations. Such concerns were raised by the user organizations which supported the reform. Police and prosecution authorities, however, warned that the reform could lead to increased drug use. The reform’s supporters argued that the claimed preventive effect lacked sufficient evidence to justify the current policy, given its likely negative consequences. The reform’s opponents saw the uncertainty as an argument against decriminalization, since increased use could not be ruled out – a worry often substantiated with references to researchers at the Norwegian Institute of Public Health. We find few mentions of Norwegian “opposition research” into the costs of criminalization. However, advocates of reform referred to statements from the United Nations and the Convention on Human Rights. |
| Rusreformutvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen i 2018 og anbefalte å avkriminalisere bruk av narkotika. Vi plasserer reformforslaget i en historisk kontekst og belyser debatten med vekt på hvordan forskning ble brukt i prosessen. Materialet er høringsuttalelsene som ble levert inn (N = 247). Norsk narkotikapolitikk er tuftet på visjonen om et harmonisk samarbeid mellom helse, sosial og justis. Forskere fra «den samfunnsvitenskapelige opposisjonen» advarte imidlertid fra 1970-tallet mot kriminaliseringens kostnader som tvangsmiddelbruk og stigmatisering. Men kritikken fikk først politisk kraft da brukerorganisasjonene vokste frem etter år 2000. I høringsrunden var tvang og stigmatisering begrunnelser for reform fra brukerorganisasjonene. Politiet og påtalemyndigheten var negative til reformen, som de mente kunne bidra til økt bruk av narkotika. Reformtilhengerne hevdet at kriminaliseringens forebyggende effekt var for usikker til å rettferdiggjøre kriminaliseringen, gitt de negative konsekvensene for brukerne. Motstanderne mente at usikkerheten talte imot å avvikle kriminaliseringen, gitt muligheten for økt bruk – en bekymring som ofte er underbygget med henvisning til forskere ved Folkehelseinstituttet. Det var få referanser til forskning rundt kriminaliseringens kostnader av den typen den samfunnsvitenskapelige narkotikaopposisjonen i sin tid sto for. Derimot støttet de som ønsket reform seg til uttalelser fra ulike FN-organer, som Verdens helseorganisasjon, samt Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. |
| DOI: 10.18261/tfs.64.2.2 |
| Referanse: Holst, Cathrine, Willy Pedersen, Ole Røgeberg, 2023, «Nederlag for rusreform?», Tidsskrift for samfunnsforskning, vol 64(2), 126-146 |
| Les fulltekstversjonen av artikkelen |
| Helse Politikk og valg Rus |
