Tydelig effekt av pensjonsreformen i offentlig sektor

30.11.2025

Fra januar 2025 ble AFP-ordningen i offentlig sektor lagt om. Den viktigste endringen er at ansatte født i 1963 mottar en livsvarig AFP som kan kombineres med annen pensjon og de kan jobbe sÃ¥ mye de vil uten at pensjonen blir endret. For ansatte født i 1962 eller tidligere forblir AFP en tidligpensjon (mellom 62 og 67 Ã¥r) som avkortes forholdsmessig dersom man har arbeidsinntekt over et lavt Ã¥rlig minstebeløp («toleransebeløp»). Omleggingen gjør det mer lønnsomt Ã¥ fortsette i arbeid, og skal stimulere til høyere yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere.

Forskerne Øystein Hernæs, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed og Tao Zhang ved Frischsenteret har analysert effekten av reformen på arbeidstid og lønn ved bruk av registerdata fra plattformen microdata.no.

Studien bygger på en forhåndsregistrert analyseplan (ekstern lenke) og utnytter nær sanntidsdata, noe som gjør det mulig å analysere reformeffekter nærmest idet de oppstår. Analysen omfatter ansatte i offentlig sektor som ved fylte 61 år var i minst 20 % stilling og hadde hatt minst 1 G i yrkesinntekt i minst 7 av de 9 siste årene.

Oppdaterte resultater 30.11.2025)

Tallene under omfatter fødselskullene januar-juli, født i 1962 og 1963, og vi ser spesielt på endringen fra tiden før fylte 62 år til de første månedene etter. Tabellen under viser tydelige reformeffekter for alle fødselsmånedskull etter fylte 62 år:

• BÃ¥de arbeidstid og lønnsinntekt økte som en følge av reformen.
• Arbeidstiden økte pÃ¥ grunn av reformen med mellom 1,4 og 1,8 timer per uke den første mÃ¥neden etter fylte 62 Ã¥r. Mens arbeidstiden falt med over 3 timer for 1962-kullet er nedgangen langt mindre for 1963-kullet.
• NÃ¥r vi følger offentlig ansatte som 62-Ã¥ring ser vi at reformeffekten pÃ¥ arbeidstid holder seg og det er tegn til økende effekt i alder.
• For lønnsinntekt varierer effekten mer, men er alltid signifikant positiv og rundt 2 000-3 000 kroner (mÃ¥lt i 2024-kroner) i gjennomsnitt, eller om lag 4-6 %.
• Resultatene etter kjønn og sektor viser sterkest respons pÃ¥ arbeidstid hos menn i kommunal sektor, svakest hos menn i statlig sektor og gjennomsnittlig hos kvinner. NÃ¥r det gjelder lønnsinntekt er estimatet størst for kvinner i statlig sektor. Resultatene for lønn er mer usikre enn for arbeidstid.