Pensjon

Tydelig effekt av pensjonsreformen i offentlig sektor

27.08.2026

Fra januar 2025 ble AFP-ordningen i offentlig sektor lagt om. Den viktigste endringen er at ansatte født i 1963 mottar en livsvarig AFP som kan kombineres med annen pensjon og de kan jobbe så mye de vil uten at pensjonen blir endret. For ansatte født i 1962 eller tidligere forblir AFP en tidligpensjon (mellom 62 og 67 år) som avkortes forholdsmessig dersom man har arbeidsinntekt over et lavt årlig minstebeløp («toleransebeløp»). Omleggingen gjør det mer lønnsomt å fortsette i arbeid, og skal stimulere til høyere yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere.

Forskerne Øystein Hernæs, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed og Tao Zhang ved Frischsenteret har analysert effekten av reformen på arbeidstid og lønn ved bruk av registerdata fra plattformen microdata.no.

Studien bygger på en forhåndsregistrert analyseplan (ekstern lenke) og utnytter nær sanntidsdata, noe som gjør det mulig å analysere reformeffekter nærmest idet de oppstår. Analysen omfatter ansatte i offentlig sektor som ved fylte 61 år var i minst 20 % stilling og hadde hatt minst 1 G i yrkesinntekt i minst 7 av de 9 siste årene.

Oppdaterte resultater 27. august 2026

Figuren over viser utviklingen i andel i jobb, arbeidstid og lønnsinntekt for offentlig ansatte født i januar 1962 (gammel AFP) og januar 1963 (ny AFP).
Vi har også analysert alle fødselskullene januar-juli, født i 1962 og 1963, der vi ser spesielt på endringen fra tiden før fylte 62 år til de første månedene etter. Resultatene viser tydelige reformeffekter for alle fødselsmånedskull etter fylte 62 år:

Reformen økte andelen i jobb med om lag 4 prosentpoeng den første måneden etter fylte 62 år, i gjennomsnitt over alle fødselskullene.
Arbeidstiden økte som følge av reformen med mellom 0,9 og 2,0 timer per uke den første måneden, i gjennomsnitt om lag 1,5 timer. Effekten er klart positiv for alle de tolv fødselskullene.
Når vi følger januarkullet gjennom det første året, øker reformeffektene noe med alderen: estimatet for arbeidstid vokser fra vel to timer per uke den første måneden til nesten tre timer mot slutten av året.
For lønnsinntekt er effekten i gjennomsnitt om lag 2 000 kroner per måned (målt i 2024-kroner), eller om lag 4 prosent. Effekten varierer mer mellom fødselskullene og er mer usikker enn for arbeidstid.
Resultatene etter sektor og kjønn viser sterkest respons på arbeidstid i kommunal sektor, for både kvinner og menn, og noe svakere i statlig sektor. For lønnsinntekt er estimatet størst for kvinner i statlig sektor.

Preplan

Først rapport

62-åringer «minutt for minutt», Dagens Næringsliv 15.5.2025

Trenger dagens 60-åringer en ekstra ferieuke?

En fersk analyse av forskerne Simon Bensnes, Øystein Hernæs og Max-Emil King gir lite støtte til at 60-åringer trenger «senioruken» for å fungere i arbeidslivet.

Aldring Arbeidsliv Kronikk Pensjon

Frischforskere på Samfunnsøkonomenes Forskermøte 2025

Flere deltakere fra Frischsenteret presenterte ny forskning på Forskermøtet 2025 ved NHH i Bergen.

Arbeidsliv Familie Helse Klima Pensjon Seminar

Økt sysselsetting som følge av ny AFP i offentlig sektor

Øystein Hernæs holdt foredrag i Pensjonsforum om at omleggingen av AFP i offentlig sektor fra 2025 har gitt sterk økning i sysselsetting.

Pensjon Sysselsetting

Ny kunnskap om eldre og pensjon

Knut Røed og Øystein Hernæs holdt foredrag på Arbeid- og inkluderingsdepartementets fagtime i dag. Temaet var økte aldersgrenser i pensjonssystemet, pensjonsreform i offentlig sektor og annen forskning fra det flerårige forskningsprosjektet Pensjonssystemet og et langt arbeidsliv (PENAL), som forskere fra Frischsenteret og Statistisk gjennomfører for AID.

Aldring Arbeidsliv Pensjon