Arbeid

Tydelig effekt av pensjonsreformen i offentlig sektor
27.08.2026
Fra januar 2025 ble AFP-ordningen i offentlig sektor lagt om. Den viktigste endringen er at ansatte født i 1963 mottar en livsvarig AFP som kan kombineres med annen pensjon og de kan jobbe sÃ¥ mye de vil uten at pensjonen blir endret. For ansatte født i 1962 eller tidligere forblir AFP en tidligpensjon (mellom 62 og 67 Ã¥r) som avkortes forholdsmessig dersom man har arbeidsinntekt over et lavt Ã¥rlig minstebeløp («toleransebeløp»). Omleggingen gjør det mer lønnsomt Ã¥ fortsette i arbeid, og skal stimulere til høyere yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere.
Forskerne Øystein Hernæs, Simen Markussen, Oddbjørn Raaum, Knut Røed og Tao Zhang ved Frischsenteret har analysert effekten av reformen på arbeidstid og lønn ved bruk av registerdata fra plattformen microdata.no.
Studien bygger på en forhåndsregistrert analyseplan (ekstern lenke) og utnytter nær sanntidsdata, noe som gjør det mulig å analysere reformeffekter nærmest idet de oppstår. Analysen omfatter ansatte i offentlig sektor som ved fylte 61 år var i minst 20 % stilling og hadde hatt minst 1 G i yrkesinntekt i minst 7 av de 9 siste årene.
Oppdaterte resultater 27. august 2026
Figuren over viser utviklingen i andel i jobb, arbeidstid og lønnsinntekt for offentlig ansatte født i januar 1962 (gammel AFP) og januar 1963 (ny AFP).
Vi har også analysert alle fødselskullene januar-juli, født i 1962 og 1963, der vi ser spesielt på endringen fra tiden før fylte 62 år til de første månedene etter. Resultatene viser tydelige reformeffekter for alle fødselsmånedskull etter fylte 62 år:
- Reformen økte andelen i jobb med om lag 4 prosentpoeng den første måneden etter fylte 62 år, i gjennomsnitt over alle fødselskullene.
- Arbeidstiden økte som følge av reformen med mellom 0,9 og 2,0 timer per uke den første måneden, i gjennomsnitt om lag 1,5 timer. Effekten er klart positiv for alle de tolv fødselskullene.
- Når vi følger januarkullet gjennom det første året, øker reformeffektene noe med alderen: estimatet for arbeidstid vokser fra vel to timer per uke den første måneden til nesten tre timer mot slutten av året.
- For lønnsinntekt er effekten i gjennomsnitt om lag 2 000 kroner per måned (målt i 2024-kroner), eller om lag 4 prosent. Effekten varierer mer mellom fødselskullene og er mer usikker enn for arbeidstid.
- Resultatene etter sektor og kjønn viser sterkest respons på arbeidstid i kommunal sektor, for både kvinner og menn, og noe svakere i statlig sektor. For lønnsinntekt er estimatet størst for kvinner i statlig sektor.

Forskerpraten – Episode 12: Mer pappaperm under fotball-VM?

Knut Røed oppnevnt til regjeringens arbeidsinnvandringsutvalg

Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger

10 millioner til forskning på grønn omstilling og arbeidsmarked
Personer
Andreas Kotsadam, Elisabeth Thuestad Isaksen, Karen Evelyn Hauge, Knut Røed, Oddbjørn Raaum, Øystein M. Hernæs, Rolf Golombek, Simen Markussen, Simon S. BensnesRelaterte prosjekter
GREENLAB – Green Incentives, Labor Markets, and Skill Demand
Ansvarlig: Elisabeth Thuestad Isaksen
2027 – 2030
Evaluering av utprøving av Ungdomsprogrammet og Et enklere Nav
Ansvarlig: Simon S. Bensnes
2026 – 2029
Relaterte publikasjoner
Derksen, Laura, Øystein M. Hernæs, 2026, Tilrettelegging på arbeidsplassen og sysselsetting blant eldre arbeidstakere: en analyse basert på spørreundersøkelse og registerdata, 2/2026
Bensnes, Simon, Øystein M. Hernæs, Max-Emil M. King, 2026, No payoff from time off? Mandated paid vacation and late-career employment, Journal of Economic Behavior and Organization vol 245, 107526
Relaterte podkaster

Episode 12: Mer pappaperm under fotball-VM?
2026-07-23
PÃ¥virker tidspunktet menn tar ut sin del av foreldrepermisjonen hvor mye far bidrar i Ã¥ følge opp barna senere i livet? Og hvor vellykket er egentlig ordningen med delt foreldrepermisjon? Førsteama…

